Tradisjonell vs baklengs planlegging
De fleste lærere planlegger undervisningen sin etter samme mønster: Først velger de aktiviteter som virker engasjerende, deretter gjennomfører de dem, og til slutt lager de en test. Problemet? Aktivitetene samsvarer ikke alltid med det elevene faktisk skal mestre.
Tradisjonell planlegging
Steg 1: Velg aktiviteter (morsomme oppgaver, praktiske prosjekter) Steg 2: Gjennomfør aktivitetene Steg 3: Lag test til slutt Problem: Aktivitetene samsvarer ikke alltid med vurderingen Resultat: Elevene gjør aktiviteter uten å mestre læringsmålene
Baklengs planlegging
Steg 1: Bestem ønsket læringsutbytte (hva skal elevene KUNNE?) Steg 2: Avgjør hvordan læring skal vurderes (hvordan VISER de læring?) Steg 3: Planlegg læringsaktiviteter (hvilke aktiviteter fører dem dit?) Resultat: Hver aktivitet bygger målrettet mot kompetanse
Forskning (Wiggins & McTighe, 2005 - Understanding by Design): Baklengs planlegging øker elevprestasjoner med 15-25% ved å sikre samsvar mellom mål, undervisning og vurdering.
Nøkkelinnsikt
Start med MÅLET (vurderingen), arbeid baklengs til undervisningen. Dette sikrer at hver aktivitet har en hensikt og bygger mot konkret mestring.
De 3 fasene i baklengs planlegging
1 Identifiser ønsket kompetanse
Spørsmål: Hva skal elevene kunne og forstå?
Eksempel-enhet: Brøk på 4. trinn
Kompetansemål (LK20):
Kunne forklare hvorfor en brøk a/b er lik (n×a)/(n×b) Kunne sammenligne to brøker med ulike tellere og nevnere Forstå addisjon og subtraksjon av brøker med like nevnere
Varig forståelse (det elevene husker lenge):
- Brøker representerer deler av en helhet
- Flere ulike brøker kan representere samme mengde (ekvivalens)
- Brøker kan sammenlignes ved å finne fellesnevner
Sentrale spørsmål:
- Hvordan kan to forskjellige brøker være like?
- Når bruker vi brøker i hverdagen?
- Hvordan vet vi hvilken brøk som er størst?
2 Bestem hva som viser læring (vurdering)
Spørsmål: Hvordan skal elevene demonstrere mestring?
Viktig prinsipp
Sluttvurderingen designes FØR undervisningen starter. Dette sikrer at all undervisning bygger mot konkrete vurderingskriterier.
Del 1: Ferdighetsdemonstrasjoner (20 poeng)
1. Tegn en modell som viser 2/4 = 1/2 (visuelt bevis) 2. Sammenlign 3/5 og 2/3 (vis utregning med fellesnevner) 3. Legg sammen 2/8 + 3/8 (løs med modell) 4. Nevn 3 eksempler på brøkbruk i hverdagen (anvendelse)
Del 2: Problemløsning (10 poeng)
Tekstoppgave: "Du spiste 2/6 av en pizza. Vennen din spiste 3/9 av samme pizza. Hvem spiste mest? Bevis svaret ditt." Vurderingskriterier: - 4 poeng: Riktig svar med visuelt bevis - 3 poeng: Riktig svar uten bevis - 2 poeng: Feil svar, men fornuftig forsøk - 0-1 poeng: Intet arbeid vist Mestringskriterium: 80% nøyaktighet = mestring (24/30 poeng)
Nå kan du planlegge undervisning
Med vurderingen på plass kan du designe undervisning som sikrer at elevene KAN gjøre disse oppgavene når testen kommer.
3 Planlegg læringsaktiviteter (undervisning)
Spørsmål: Hvilke aktiviteter forbereder elevene til vurderingen?
Uke 1: Introduksjon til brøk
Mandag: Pizza-brøkmodeller (konkret) Tirsdag: Oppgaveark - skraver brøker (bildelig) Onsdag: Brøk-ordkrysser (ordforråd: teller, nevner, ekvivalent) Torsdag: Fargelegg brøker (1/2 rød, 1/4 blå) Fredag: Formativ vurdering (5 oppgaver - sjekk forståelse) Mål: Elevene kan identifisere og tegne brøker
Uke 2: Ekvivalente brøker
Mandag: Papirbretting (1/2 = 2/4 = 4/8 fysisk) Tirsdag: Oppgaveark - ekvivalente brøker (15 oppgaver) Onsdag: Brøk-kryssord (ordforråd: ekvivalent, forenkle) Torsdag: Matematikkpuslespill (finn ekvivalente brøker) Fredag: Formativ vurdering (5 oppgaver - kun ekvivalens) Mål: Elevene forstår hvorfor 2/4 = 1/2
Uke 3: Sammenligne brøker
Mandag: Brøkstrimler (visuell sammenligning) Tirsdag: Oppgaveark - sammenlign brøker med like nevnere (20 oppgaver) Onsdag: Oppgaveark - sammenlign brøker (finn fellesnevner) Torsdag: Tekstoppgaver (hvilken er størst?) Fredag: Formativ vurdering (5 oppgaver - sammenligning) Mål: Elevene kan sammenligne alle brøker
Uke 4: Addisjon/subtraksjon
Mandag: Addere brøker med modeller Tirsdag: Oppgaveark - addisjon med like nevnere (20 oppgaver) Onsdag: Oppgaveark - subtraksjon med like nevnere (20 oppgaver) Torsdag: Blandet operasjonspraksis Fredag: ENHETSTEST (vurderingen designet i Fase 2) Mål: Elevene kan addere/subtrahere brøker, klar til test
Samsvarssjekk
Hver aktivitet bygger ferdigheter som trengs til sluttvurderingen. Ingen aktivitet er tilfeldig valgt - alt har en hensikt.
Læreplanlegging: Helhetlig årsoversikt
Læreplan: Oversikt over hele årets innhold som sikrer helhetlig dekning uten hull.
Månedlig læreplan (4. trinn matematikk - eksempel)
September: Tallforståelse og plassverdisystem
Kompetansemål: Flersifret addisjon/subtraksjon, avrunding Sentrale oppgaveark: - Uke 1: 3-sifret addisjon (20 oppgaver daglig) - Uke 2: 3-sifret subtraksjon (20 oppgaver daglig) - Uke 3: Avrunding til nærmeste 10, 100 (ordkrysser med tall) - Uke 4: Tekstoppgaver (blandede operasjoner) Vurdering: 25-oppgavers test (80% mestringskrav)
Oktober: Multiplikasjon - fakta og strategier
Kompetansemål: Multiplikasjon innen 100, arealmodeller Sentrale oppgaveark: - Uke 1: Multiplikasjonsfakta 0-5 (Bildebingo for øving) - Uke 2: Multiplikasjonsfakta 6-10 (daglig øving) - Uke 3: Arealmodeller (rutenettsmodeller) - Uke 4: Tekstoppgaver (multiplikasjon i anvendelse) Vurdering: Multiplikasjonstest på tid (100 fakta på 5 min, 80% mål)
November: Divisjon
Kompetansemål: Divisjon innen 100, rest Sentrale oppgaveark: - Uke 1: Divisjonsfakta (omvendt av multiplikasjon) - Uke 2: Lang divisjon (2-sifret ÷ 1-sifret) - Uke 3: Divisjon med rest - Uke 4: Divisjonstekstoppgaver Vurdering: 30-oppgavers divisjonstest
Desember-Januar: Brøk
Desember - Introduksjon: - Uke 1: Identifisere brøker (skravere modeller) - Uke 2: Ekvivalente brøker (visuelle modeller) - Uke 3: Sammenligne brøker (samme nevner) Vurdering: Visuell brøktest (tegne og sammenligne) Januar - Operasjoner: - Uke 1-2: Addere brøker (modeller + symbolsk) - Uke 3-4: Subtrahere brøker Vurdering: 25-oppgavers brøkoperasjonstest
Februar-Mai: Desimaltall, måling, geometri og repetisjon
Februar: Desimalnotasjon, plassverdi til hundredeler Mars: Enhetskonvertering, linjediagrammer, dataanalyse April: Vinkler, former, linjer, symmetri Mai: Spiralrepetisjon av årets innhold + forberedelse til nasjonale prøver Vurdering: Helhetlig avsluttende eksamen
Generator-anvendelse: Lag 180+ oppgaveark (hele året) på 3 timer
September-mai: 36 uker Oppgaveark per uke: 5 (daglig øving) Totalt: 180 oppgaveark Manuell tid: 180 × 40 min = 7200 min (120 timer) Generator-tid: 180 × 42 sek = 126 min (2,1 timer) Tidssparing: 117,9 timer (nesten 3 hele arbeidsuker)
Samsvar med kompetansemål - protokoll
Problem: Aktiviteter samsvarer ikke med kompetansemål.
Løsning: Eksplisitt samsvarssjekk for hvert oppgaveark.
Samsvars-sjekkliste
For hvert oppgaveark:
☐ Kompetansemål adressert: [skriv målkode] ☐ Mål: Elevene skal [spesifikt, målbart mål] ☐ Mestringskriterium: [hvordan vite om det er mestret] ☐ Kobling til vurdering: [hvilken testoppgave forbereder dette for?]
Eksempel:
Oppgaveark: Sammenligne brøker (20 oppgaver) ☐ Kompetansemål: LK20 Matematikk 4. trinn (Sammenligne brøker) ☐ Mål: Elevene skal sammenligne to brøker med ulike nevnere ved å bruke fellesnevner med 80% nøyaktighet ☐ Mestringskriterium: 16/20 oppgaver riktig ☐ Kobling til vurdering: Enhetstest spørsmål #7-10 krever brøksammenligning Samsvar verifisert ✓
Vurderingsdrevet undervisning
Prinsipp: Arbeidsoppgaver skal ligne vurderingen.
Tradisjonelt misforhold
Øving: Åpne oppgaver (skriv svar) Vurdering: Flervalgstest (sett kryss) Resultat: Formatsjokk på testdagen (kognitiv belastning bortkastet)
Samsvart praksis
Øving: Samme format som vurdering Eksempel: Hvis test er flervalg, øv med flervalg Resultat: Formatkjennskap (kognitiv belastning fokusert på innhold)
Progresjonsskjema - utvikling
Progresjonsskjema: Tidsplan for gjennomføring av kompetansemål som sikrer at pensum blir gjennomført før skoleårets slutt.
Steg 1: Tell undervisningsdager
Skoleår: 190 dager - Høytider/ferier: 20 dager - Testdager: 10 dager - Samlinger/ekskursjoner: 10 dager - Bufferdager (syk, snø): 10 dager Faktiske undervisningsdager: 140 dager
Steg 2: Fordel dager til kompetansemål
4. trinn matematikk: 30 kompetansemål 140 dager ÷ 30 mål = 4,7 dager per mål (gjennomsnitt) Juster etter kompleksitet: - Enkle mål (avrunding): 2 dager - Komplekse mål (brøkoperasjoner): 8 dager
Steg 3: Lag ukentlig timeplan
Uke 1 (15-19. aug): Plassverdisystem og avrunding (LK20 Mål 4.1-2) Uke 2 (22-26. aug): Flersifret addisjon (LK20 Mål 4.3) Uke 3 (29. aug-2. sep): Flersifret subtraksjon (LK20 Mål 4.3) ... Resultat: Hvert mål har dedikert tid
Generator-fordel
Uke 2 fokus: Flersifret addisjon Generer: 5 addisjonsoppgaveark (3,5 minutter) Skriv ut: 30 eksemplarer av hver (printer håndterer) Klar: Uke 2-materiale komplett
Differensiering i baklengs planlegging
Utfordring: Ikke alle elever mestrer i samme tempo.
Løsning: Lagdelte mål.
Lagdelte mestringsnivåer
Nivå 1: Grunnleggende mestring (80% av elevene)
Mål: Sammenligne brøker med like nevnere
Vurdering: 3/4 vs 2/4 (hvilken er størst?)
Nivå 2: Solid kompetanse (60% av elevene)
Mål: Sammenligne brøker med ulike nevnere
Vurdering: 3/4 vs 2/3 (bruk fellesnevner)
Nivå 3: Avansert (20% av elevene)
Mål: Sammenligne tre eller flere brøker, forklare resonnement
Vurdering: Sorter 2/3, 3/4, 5/6 fra minst til størst, begrunn
Undervisningsorganisering
Mandag: Alle elever - Grunnleggende sammenligning (like nevnere)
Tirsdag: Alle elever - Innføring i ulike nevnere
Onsdag: Nivå 1 - Mer øving med like nevnere (Stasjon 1)
Nivå 2 - Øv ulike nevnere (Stasjon 2)
Nivå 3 - Avansert flerbrøk-sammenligning (Stasjon 3)
Generator-bruk: Lag 3 nivåer øyeblikkelig
Nivå 1-oppgaveark: Sammenlign brøker (kun samme nevner) Nivå 2-oppgaveark: Sammenlign brøker (finn minste fellesnevner) Nivå 3-oppgaveark: Sorter 4+ brøker (komplekst) Tid: 126 sekunder (42 sek per nivå) for alle 3 nivåer
Refleksjons- og revisjonsprotokoll
Etter enhetens fullføring: Reflekter og forbedre.
Analyse etter enhet
Spørsmål å stille:
1. Mestret elevene målene? (sjekk vurderingsdata) - Hvis ja: Behold enhet som den er - Hvis nei: Hva trenger ny gjennomgang? 2. Hvilke aktiviteter var mest effektive? - Høyest engasjement: [list aktiviteter] - Best læringsutbytte: [list aktiviteter] - Behold disse, eliminer ineffektive 3. Fungerte progresjonsskjemaet? - For raskt: Legg til 1-2 dager neste år - For tregt: Reduser 1-2 dager neste år 4. Hva endrer jeg neste år? - [spesifikke revisjoner]
Eksempel-refleksjon
Enhet: Brøk (4 uker) Vurderingsresultater: 85% mestring (over 80% mål) ✓ Mest effektiv aktivitet: Papirbretting (Uke 2, mandag) - 100% engasjement - Elever sa "Aha!"-øyeblikk - BEHOLD DENNE Minst effektiv: Brøk-ordkrysser (Uke 1, onsdag) - Elevene kjeder seg (for enkelt) - ERSTATT med brøk-sudoku (mer utfordrende) Progresjonsskjema: Akkurat passe (ferdig fredag som planlagt) Endringer neste år: - Erstatt ordkrysser med sudoku - Legg til en ekstra formativ sjekk i Uke 3
Prising for læreplanlegging
Grunnpakke
1490 kr/år
- Helårsmateriale (180 oppgaveark på 2,1 timer)
- Kompetansemål-tilpasset (tilpasset alle standarder)
- Lagdelt differensiering (3 nivåer øyeblikkelig)
Planleggingstid spart:
Tradisjonelt: 120 timer å lage årets materiale Med generatorer: 2,1 timer å lage + 10 timer organisere = 12,1 timer totalt Tid spart: 107,9 timer årlig på materialskaping Verdi av spart tid: 32 370 kr ved 300 kr/time lærerlønn
Oppsummering
Nøkkelpunkter fra baklengs planlegging
- 15-25% prestasjonsøkning (Wiggins & McTighe, 2005) - planlegg med målet i sikte
- 3 faser: Identifiser kompetanse → Design vurdering FØRST → Planlegg aktiviteter
- Læreplanlegging: Helårsoversikt (månedlig plan, 36 uker, helhetlig dekning)
- Kompetansemål-samsvar: Hvert oppgaveark eksplisitt tilpasset kompetansemål
- Vurderingsdrevet undervisning: Øvingsformat samsvarer med vurderingsformat
- Progresjonsskjema: 140 undervisningsdager, fordel etter kompetansemål-kompleksitet
- Lagdelte mål: Grunnleggende/Solid/Avansert nivåer (differensiering innebygd)
- Refleksjonsprotokoll: Analyse etter enhet, revider til neste år
Hovedbudskap
Alle lærere bør planlegge baklengs - sikre at hver aktivitet bygger mot mestring. Start med sluttkompetansen, design vurderingen først, og planlegg undervisningen deretter.
Start med baklengs planlegging i dag
Lag 180 oppgaveark på 2,1 timer (vs 120 timer manuelt). Spar 107,9 timer planlegging årlig.
Forskningsreferanser
- Wiggins, G., & McTighe, J. (2005). Understanding by Design (Utvidet 2. utgave). ASCD. [Baklengs planlegging → 15-25% prestasjonsøkning, samsvarprinsipper]
- Ainsworth, L. (2003). Power Standards: Identifying the Standards That Matter the Most. Advanced Learning Press. [Prioritering av kompetansemål, utvikling av progresjonsskjema]
