Dyrenes tilpasninger til leveområdet

Øverst på arket står sju dyr med hver sin bokstav: A en elefant, B en bever, C en kamel, D en ape, E en hakkespett, F en tukan og G en pingvin. Under følger seks setninger i hver sin boks, med en tom rute til høyre. Hver setning handler om en kroppsdel og hva den er god for: luffer til å svømme med, fortenner som feller trær, en lang snabel, et enormt nebb, et spisst nebb som hakker hull og en pukkel som lagrer fett.

Barnet leser hver setning og skriver bokstaven til dyret den handler om. Ett dyr blir til overs, så den siste ruta kan ikke løses ved å telle seg fram. Hakkespetten og tukanen har begge store nebb, og bare lesingen avgjør hvem som hakker i trestammer og hvem som plukker frukt på tynne greiner. Tilpasning er et stort ord, men tanken er enkel: kroppen passer til stedet dyret lever. I LK20 kommer tilpasning inn i naturfag fram mot 4. trinn, så arket er tidlig ute på 3. trinn.

Arket skrives ut på én side. Det krever mer lesing enn de andre arkene om leveområder, så les gjerne setningene høyt sammen første gang. Spør etterpå: hvorfor klarer kamelen seg lenge uten mat? Hvorfor kan ikke pingvinen fly? Barnet kan også ta dyret som ble til overs og skrive sin egen setning om en kroppsdel som hjelper det.