Generasjoner i slekta: fra eldst til yngst

Øverst henger tre bilderammer på en snor, merket 1, 2 og 3: et par besteforeldre med grått hår, et par voksne og et par barn. Det er nøkkelen. Under står seks rader med tre familieord hver, og ved hvert ord en tom rute. På dette arket er ordene mormor, morfar, farmor, farfar, mamma, pappa, morbror, farbror, moster, faster, fetter, kusine, storebror, storesøster, lillebror og lillesøster – noen av dem går igjen i flere rader.

Barnet skriver 1, 2 og 3 i hver rad slik at ordene står fra den eldste generasjonen til den yngste. I hver rad er det én besteforelder, én voksen og ett barn, men de står ikke på samme plass fra rad til rad. Oppgaven er å plassere ordet i en generasjon, ikke å vite hvem som er eldst i virkeligheten: en kusine er i samme generasjon som barnet selv, og en moster eller en farbror i samme generasjon som mamma og pappa. Nøkkelen øverst er en god hjelp for dem som trenger den.

Arket passer på 2. trinn i samfunnsfag. Ordene moster, faster, morbror og farbror er med fordi de er så typisk norske – de forteller både hvem personen er og hvilken side av slekta hun eller han hører til – og fordi de brukes hele tiden uten å bli forklart. Det samme gjelder fetter og kusine. Skrives ut på én side. Grunnarket i familien øver de nærmeste ordene i et lite tre; dette arket løfter blikket til hele slekta og til ordet generasjon. Snakk gjerne om hvor mange generasjoner som lever i barnas egne familier.