Min første labyrint: hjelp valpen fram til ballen

Det er med denne labyrinten man begynner. En valp sitter ved den grønne startsirkelen i en park om våren, og ballen hans venter på andre siden av arket. En veldig bred vei forbinder dem, bred nok til en tykk fargestift, med bare to korte sideveier som raskt tar slutt. Rundt veien er parken full av vennlige bilder: en katt, en sommerfugl, en fugl, et blomstrende kirsebærtre og en tulipan. Siden ser først ut som et bilde å se på og først etterpå som en oppgave.

For et barn på tre eller fire år ligger det egentlige arbeidet i hånden, ikke i planleggingen. Å holde streken mellom to kanter, svinge med veien og ikke ta snarveien over gresset bygger den blyantkontrollen barnet senere trenger for å følge streker og skrive de første bokstavene. De to korte sideveiene er en første liten smak av å velge: den som følger den ene, ser straks at den stopper, og snur uten å bli skuffet. Fortell historien høyt, valpen vil ha ballen sin, og la barnet vise veien først med fingeren og så med fargestiften.

Siden finnes som PDF til utskrift, som skjermversjon der barnet drar langs veien og trykker på Sjekk, og med en fasit der veien er farget. Når denne siden har blitt lett, er de neste trinnene i samme serie pinnsvinets labyrint i frukthagen, elvelabyrinten med sine lange svinger og labyrinten med dyreungene og tre veier. Dette er tegnede labyrinter med en historie; rutelabyrinter, prikk til prikk og å sortere ord har egne sider.