Ordenes styrke: fra litt til mye

Øverst står en liten skala med tre søyler, fra lys og lav til mørk og høy, merket 1, 2 og 3. Under følger seks rader, hver med tre ord og en tom rute under hvert. Radene handler om stemmen (hviske, snakke, rope), om å bli våt (fuktig, våt, søkkvåt), om å spise (smake på, spise, sluke), om sult (småsulten, sulten, skrubbsulten), om å drikke (nippe, drikke, helle i seg) og om varme (lunken, varm, brennhet). På arket står ordene stokket om i hver rad.

Barnet leser de tre ordene og skriver 1, 2 og 3 fra det svakeste til det sterkeste. Ordene betyr nesten det samme, men ikke helt – og det er hele poenget. Å nippe er å drikke litt, å helle i seg er å drikke mye og fort. Norsk har mange slike trinn, og flere av dem er sammensatte: småsulten, skrubbsulten, søkkvåt. Det er en god anledning til å se hvordan et forledd kan gjøre et ord svakere eller sterkere.

Arket er satt til 2. trinn og øver det som ofte kalles nyanser. Det ber ikke om synonymer i streng forstand, men om rekkefølge, så det står litt for seg selv i familien. Skrives ut på én side. Lek med stemmen etterpå: hvisk, snakk og rop den samme setningen, og kjenn forskjellen. Barna kan også finne en fjerde rad selv, for eksempel kald, kjølig og iskald.