Sansene våre: hvilken hører ikke til?

Fem brede rader, fire bilder i hver. I tre av bildene i raden er det samme sans i sving; det fjerde hører til en annen. På dette arket står en blomst blant sjokolade, kake og kjærlighet på pinne; en fjær blant muffins, kjeks og honning; en drops blant xylofon, saksofon og gitar; en lysslynge blant fløyte, tromme og piano; og en pose popkorn blant teleskop, stjerne og regnbue.

Barnet setter kryss over det bildet som ikke hører til, og det krever at man først finner ut hva de tre andre har felles. Det er en annen tankegang enn i resten av familien: her er sansen ikke gitt på forhånd, den må leses ut av flertallet. Plasseringen til den som skiller seg ut, flytter seg – den står aldri på samme plass tre rader på rad, og aldri i samme kolonne mer enn tre ganger på hele arket, så det er ingenting å vinne på å krysse av samme sted hver gang.

La barnet si høyt hva de tre like har felles før det setter krysset; det er der læringen ligger. Arket er det mest resonnerende i familien og passer etter at ordene for sansene sitter. Neste steg er skrivearket, der selve sanseordet skal skrives.