Partall og oddetall: hvilket hus hører tallet hjemme i?

Øverst ligger en stripe med ni tall i hvite sirkler: 11, 10, 8, 5, 12, 14, 1, 13 og 19. Under står to hus tegnet side om side, det venstre med grønt tak og skiltet «partall», det høyre med rosa tak og skiltet «oddetall». Inne i hvert hus står det noen ferdige eksempler med prikker – 6 og 4 i partallshuset, der prikkene ligger pent to og to, og 3 i oddetallshuset, der to prikker er fylt og én står igjen som en tom ring. Under eksemplene venter tomme ruter.

Barnet skriver hvert tall fra stripen i det huset det hører hjemme i. Prikkeeksemplene er hele forklaringen, og de er der i stedet for en regel: et partall kan legges to og to uten å bli noe til overs, et oddetall får alltid én igjen. Det er den forståelsen som bærer videre, lenge etter at barnet har lært seg å se på siste siffer. Av de ni tallene er fire partall og fem oddetall, så husene blir ikke like fulle – rutene er like mange i begge, men de skal ikke fylles opp.

Grunnarket er stedet å begynne, og det tåler å gjøres med klosser ved siden av: legg ti klosser to og to og se hva som skjer. Resten av familien tar tanken videre – dele likt mellom to venner, telle bilder to og to, skrive tallet som to like deler, se på enerplassen i tall opp til 100, og til slutt avgjøre om en sum blir partall uten å regne.