Kjennes det godt eller vondt? Sorter ansiktene

Én rad med seks gule ansikter løper tvers over toppen av dette sorteringsarket, hvert i et lite kremfarget kort med en oransje prikk under. Nederst står to store bokser med stiplet topp, merket «Kjennes godt» og «Kjennes vondt». Barnet trekker en strek fra hvert ansikt ned i boksen der følelsen hører hjemme: det brede gliset, det leende ansiktet og det rolige smilet går én vei, det skremte ansiktet, den triste munnen og ansiktet som kniper øynene sammen, går den andre. Ikke ett følelsesord er trykt på arket, og tre ansikter hører hjemme i hver boks.

Dette arket spør om følelsen er behagelig eller ubehagelig – ikke hva den heter. Derfor kan ansikter som ordarkene utelater, dukke opp her: et leende ansikt eller en grimase trenger ikke noe navn for å sorteres. Og derfor kan et barn som ennå ikke leser et eneste følelsesord, fullføre arket alene. Det interessante ligger i midten: læreren lytter etter barnet som sier at et ansikt kunne gått begge veier, og spør hvorfor. Å skille mellom gode og vonde følelser er det første skrittet mot å sette ord på dem, slik LK20 beskriver under folkehelse og livsmestring.

Arket skrives ut på én side; blyant og linjal gjør de seks strekene ryddige, men ingen av delene er nødvendig. Dette er det avvikende arket i familien – alle søsknene arbeider med et følelsesord, dette arbeider med selve følelsen. Bruk det først med barn som ennå ikke leser, og gå til grunnarket der ansikt og ord kobles, når den gode og den vonde siden sitter.