Tegn følelsen som et ansikt

Fire store kremfargede kort fyller siden, to i bredden og to i høyden, og hvert av dem inneholder bare et følelsesord i stor grønn skrift og en tom sirkel under: redd, sint, glad, lei seg. Det finnes ingen ferdige ansikter å kopiere. Barnet leser ordet og tegner, inne i sirkelen, et ansikt som viser akkurat den følelsen – munnen, øynene, brynene. Sirklene er store nok til at hele hånden får plass, og de fire ordene er de fire følelsene en seksåring klarer å tegne så de skilles fra hverandre.

Å lage et ansikt er en annen ferdighet enn å kjenne det igjen. På koblingsarkene i familien peker barnet på det en tegner har laget; her må det bestemme hvordan sint ser ut og få det ned på papiret, og det betyr å tenke over hvilke trekk som endrer seg. De fleste barn får til glad og lei seg med munnen alene. Sint krever bryn som heller innover, og redd krever øyne som spiler seg opp – et barn som tegner samme runde munn for begge, har funnet nøyaktig det som er verdt å snakke om. Be barnet lage ansiktet foran et speil først og tegne det det ser. Slik knyttes ord og uttrykk sammen, som LK20 legger opp til når barn skal samtale om følelser.

Skriv ut ett ark per barn; fargeblyanter fungerer bedre enn blyant fordi sirklene er store. Arket har ingen fasit med vilje – ethvert ansikt som kan leses som ordet, er riktig. Bruk det etter grunnarket der ansikt og ord kobles, og sammen med «Hvordan føler jeg meg i dag?», der den samme tegnesirkelen dukker opp én gang og følelsen er barnets egen.