Substantiv og adjektiv i to bokser: navnet på noe, eller hvordan noe er

Adjektivene har tatt verbenes plass. Ti ordkort ligger øverst på arket: fem dyrenavn og fem ord som beskriver, alle uten bilde. Under står to høye bokser med hvert sitt symbol på lokket, merket Substantiv og Adjektiv, og med seks skrivelinjer i hver. Barnet leser hvert kort og skriver det inn der det hører hjemme. Kortene ser helt like ut, så ingenting utenfor selve ordet forteller hvilken boks som er den riktige.

Skillet er finere enn mellom substantiv og verb. Både et dyrenavn og et beskrivende ord kan stå etter en og et, og barn som leter etter et ytre kjennetegn, går ofte i den fella. Den prøven som virker, er å sette ordet rett foran et substantiv: «en stor hund» går fint, mens «en hund hund» ikke gir mening. Adjektivene bøyer seg dessuten etter ordet de står til – stor blir stort foran et intetkjønnsord – og den bøyningen er selve kjennetegnet.

Arket er tenkt som andre steg i ordklassearbeidet, etter at substantiv og verb er skilt fra hverandre. Ta de to arkene i den rekkefølgen, og hold gjerne en dag eller to mellom dem, så blir det tydelig at det er substantivboksen som går igjen begge ganger. Når begge parene sitter, ligger arkene med alle tre ordklassene klare. Trykk i svart-hvitt.