Substantiv og verb i to bokser: ti ordkort og ingen bilder som røper svaret

To bokser i stedet for tre. Ti ordkort ligger øverst på arket, fem substantiv om leker og fem verb, alle som rene ord uten et eneste bilde. Under kortene står to høye bokser med hvert sitt symbol på lokket og ordklassens navn under: Substantiv til venstre, Verb til høyre. Hver boks har seks skrivelinjer, akkurat nok til fem ord og litt luft. Barnet leser kortet, avgjør hva slags ord det er, og skriver det inn i riktig boks.

Å møte to ordklasser om gangen i stedet for tre er ikke bare en lettelse – det er en annen oppgave. Substantiv og verb er det tydeligste motsetningsparet i norsk: det ene navngir noe, det andre sier hva som skjer. Barnet kan prøve ordet i to setninger for å bestemme seg: «her er en …» eller «her er et …» virker for substantivene, «jeg skal …» for verbene. Verbene på arket står i infinitiv, altså i den formen som følger etter å.

At kortene ikke har bilder er avgjørende. Et lite bilde ved siden av et ord ville sagt «dette er en ting» før barnet rakk å tenke, og oppgaven ville løst seg selv. Her må hvert ord leses. Arket er inngangen til ordklassearbeidet på 2. trinn; naboarket bytter verbene ut med adjektiv, og de tre store boksene med substantiv, verb og adjektiv kommer først etterpå.