Binde-e eller ikke? Bokstaven mellom de to ordene

Begge delene av ordet er allerede trykt på denne siden, i hver sin ramme med en tom, stiplet rute imellom: vask og bjørn, laste og bil, jul og kule, keiser og fisk, pepper og kake, is og fugl, barn og seng, lomme og lykt. Til venstre i hver av de åtte radene står et bilde av det ferdige ordet – en vaskebjørn, en lastebil, en julekule – og til høyre en skrivelinje. Barnet avgjør om det trengs en bokstav for å binde de to delene sammen, skriver e i ruten der den hører hjemme og lar ruten stå tom der den ikke gjør det, og skriver deretter hele ordet på linja. På denne siden får tre av de åtte ordene en binde-e – vaskebjørn, julekule, barneseng – og de fem andre settes rett sammen.

Den lille bokstaven mellom delene er det norske barn snubler mest i når de skriver sammensatte ord, og den følger ingen enkel regel: vi sier vaskebjørn, men lommelykt uten ekstra bokstav, julekule, men isfugl. Siden isolerer nettopp det valget. Fordi begge ordene er gitt, går ingen krefter til å finne delene; alt handler om å lytte etter om det er en e i det ferdige ordet. Barnet må si hele ordet høyt for å høre det – vaskebjørn – og det er den lyttingen læreren ser etter. Et barn som skriver e i alle rutene, eller i ingen, har ikke prøvd ordet med munnen. Bildet til venstre gjør at ordet kan sies uten å leses. Å undersøke hvordan ord er satt sammen, er en del av LK20 for norskfaget på 3. trinn.

Skrives ut på ett ark med brede skrivelinjer og ett bilde per rad. Bruk siden etter grunnsiden bilde + bilde, der barnet setter sammen ordene selv, og før orddetektiven, der noen av ordene ikke er sammensatte i det hele tatt. Koble orddelene er søskensiden der delene bare finnes som bilder og streken kommer før skrivingen.