Del opp det sammensatte ordet: Tegn en strek der det andre ordet begynner

Hele ordet står allerede på siden, bokstav for bokstav med luft imellom, langs en linje ved siden av bildet sitt: r i n g b l o m s t ved en oransje blomst, l ø v e t a n n ved en gul løvetann, deretter sjøstjerne, motorsykkel, keiserfisk, gresshoppe, varebil og bokhylle. Åtte rader, ett ord i hver. Barnet leser hele ordet, finner stedet der det første ordet slutter og det andre begynner, og tegner én loddrett strek i mellomrommet: ring | blomst, løve | tann, sjø | stjerne. Én strek per ord, ingenting å skrive. Arket er laget for 3. trinn.

Å dele et sammensatt ord er det motsatte av å bygge ett, og det er ferdigheten som gir uttelling når barnet møter et langt, ukjent ord i en bok: motorsykkel blir lesbart i det øyeblikket barnet ser motor og sykkel. Skjøten er en betydningsgrense, ikke en stavelsesgrense – gress | hoppe, ikke gres | shoppe – så et barn som er vant til å klappe stavelser, må bytte fra å lytte til å tenke på hva hver del betyr. De åtte ordene er valgt slik at begge delene er vanlige ord: vare og bil, bok og hylle, keiser og fisk. Læreren ber barnet si de to delene etter at streken er satt; er ikke begge delene ekte ord, står streken feil, og den kan flyttes uten å viske ut noe annet. Slik ordanalyse er en del av det LK20 kaller å utforske språket som system.

Bokstavene er store og står med god avstand, så streken har plass, og siden får plass på ett ark. Den hører hjemme etter grunnsiden bilde + bilde, der barnet bygger samme slags ord av to bilder, og før orddetektiven, der noen av de trykte ordene ikke er sammensatte i det hele tatt. Ordstjernen viser etterpå hvordan ett ord – fisk eller sol – går igjen i mange sammensetninger.