Stativet

Om dette verktøyet

Et stativ med tre tomme plasser. Ingenting mer. Ingen tall, ingen tegning av det som skjedde, og ingen oppgave — for spørsmålet er det klassen skal lage selv. Der andre verktøy starter med en situasjon og spør om den, starter dette med at ingenting er sagt ennå.

Du sier én ting om gangen, og hver ting blir stående. Først hvordan de tre plassene henger sammen — fortsatt uten tall. Så det ene tallet. Så det andre. Plassen som fremdeles er usagt, er spørsmålet: den får et spørsmålstegn først når begge de andre er sagt, aldri før. Til slutt telles den opp på raden under stativet, én brikke om gangen, mens klassen teller høyt sammen. Ingenting blir noen gang tatt bort for å settes tilbake — det bygger seg opp.

De samme tre plassene kan settes opp på tre måter: noe skjedde, to blir ett, og den ene har flere enn den andre. Bytter du oppsett, blir tallene som allerede er sagt stående når de kan det — og da er det et annet tall som mangler, av de samme to opplysningene. Passer de to tallene ikke i det nye oppsettet, sier verktøyet fra og situasjonen begynner på nytt, i stedet for å skrive tallene om i det stille.

Ingen spørsmål blir rettet, rangert eller sammenlignet med noe fasitspørsmål, og ingen barns svar blir vurdert. Ingen poeng, ingen tid, ingen rekke. Rutinen hører hjemme i arbeidet med tall og regning på 1.–2. trinn i LK20, og den er forskningsbasert, ikke evidensbasert: å la elevene stille spørsmålene selv er godt beskrevet i faglitteraturen, og vi påstår ingen målt effekt. Hele apparatet er gratis — alle tre oppsettene, hver ting du sier, og det å telle opp den som manglet. Lærerabonnementet legger til arket til utskrift, med de tre plassene slik klassen nettopp så dem og linjer å skrive spørsmålene på.

Slik bruker du det i klassen

• Sett opp situasjonen før timen, og start med å si ingenting. Tre tomme plasser, ingen tall. Spør klassen: «Hva kan vi spørre om her?» Ta imot alle forslag — ingen blir rettet, og du trenger ikke velge noe av dem.
• Trykk «Vis hvordan de tre henger sammen». Nå ser klassen hvordan plassene hører sammen, men fortsatt står det ikke et eneste tall. Spør på nytt: er det andre spørsmål vi kan stille nå?
• Si det ene tallet — «Si tallet på den runde», «den firkantede» eller «den spisse». Still klassens egen kontrollspørsmål: hva vet vi nå, og hva vet vi fremdeles ikke? Med bare det ene tallet er det ingenting å regne ut ennå, og det er selve poenget.
• Si det andre tallet. Nå står spørsmålstegnet på den siste plassen, og alt som skal sies, er sagt. Trykk «Tell opp det som mangler» og la klassen telle brikkene høyt sammen på raden under.

Ideer til klasserommet

• To minutter som fast rutine ved dagens start: hent fram én situasjon, samle tre spørsmål fra klassen mens stativet fortsatt er tomt, og si først da det første tallet. Spørsmålene er timens arbeid, ikke oppvarmingen til det.
• Når begge tallene er sagt, spør klassen om svaret blir et annet dersom de samme to tallene settes opp på en ny måte. La dem si hva de tror, og bytt så oppsett. De samme to opplysningene, et annet tall som mangler.
• La klassen velge hvilken plass de skal finne ut, før du sier noe som helst. Samme situasjon, samme to opplysninger — men et annet spørsmål, og et annet svar. Skriv ut arket og la parene skrive ned spørsmålene sine, ikke svarene.